For 20 år siden var lysergonomi preget av at lys var noe som kunne måles og
defineres ut i fra tekniske rammer. Øyet var et organ som ble beskrevet med sine
fysiologiske egenskaper. Etter konferansen føler nok flere at lysergonomi som
tema i dag spiller på flere strenger.
Drammens Teater ga også en ekstra kvalitet til arrangementet - ikke minst hva
belysningsforhold angikk. Ute i hallen (bildet) under glasstak med dagslys strømmende
inn, viste mange produsenter fram produktene sine. Vi ble også imponerte av den
flott utsmykkede teatersalen med den store lysekronen der hundrevis av
glasskrystaller lekte med lyset. Og inne i "BlackBox" var det helt mørkt,
utenom rundt de to demonstrasjons-arbeidsplassene med henholdvis feil og
tilnærmet korrekt belysning. Det ble også ganske fort påpekt at slik var det
ikke i det virkelige liv. Lysslukende sorte vegger og kulisser ga ikke det en
kan vente på en virkelig kontorarbeidsplass med en salig blanding av reflektert
og direkte lys fra kunstige og naturlige kilder. Likevel ga eksemplene oss
pekepinn om riktig plassering av lyskilder. Ikke minst ble det behørig
kommentert - særlig av Gunnar Horgen fra institutt for optometri ved Høgskolen i
Buskerud. Denne diskusjonen om hva som var godt og dårlig ved
demonstrasjonsarbeidsplassene, var kanskje et av høydepunktene ved konferansen.
Her ble kunnskap og konkrete løsninger diskutert der og da mellom eksperter og
tilhørere.
Fra "BlackBox" med dårlig og ganske god lysergonomisk arbeidsplass
Menneske - lys og lysteknologi
Hva lærte vi så på seminaret? Spennvidden i lysergonomi-problematikk kom i hvert
fall godt frem. Det er etablert fagmiljøer med eksakt fysisk/teknologisk
kunnskap om lys på arbeidsplassen. Luminans og Lux var begreper som svirret. Men
lys er også subjektiv opplevelse og følelser. Lysopplevelsen kan være
induviduell og situasjonsavhengig.
Øyet er sjef
Flere av foredragsholderne begynte helt på det basale - synet og øyets funksjon,
virkemåte og egenskaper. Måten dette ble gjort på var naturlig nok preget av
foredragsholderens faglige utgangspunkt. Gunnar Horgen var optikeren som med
imponerende plansjer ga oss et hurtigkurs i øyets fysiologi og virkemåte. Ikke
minst ga beskrivelsen om hvordan øyets egenskaper endrer seg med alderen en del
å tenke på. En god arbeidsplass for deg , er ikke nødvendigvis det for meg.
Universitetslektor og dr.psychol Knut Inge Fostervold tok utgangspunkt i
at persepsjon og syn ikke alltid er det samme. "Det seende mennesket" er en
lysavhengig dagaktiv primat. Synet vårt er tilpasset dagslys og er vår viktigste
orienteringssans. Fostervold bekrev ergonomi som forhold mellom mennesket og i
objekter som til enhver tid inngår i menneske - miljøsamspillet. Høgskolelektor
Harald M. Antonsen fra institutt for farge / institutt for
interiørarkitektur og møbeldesign, Kunsthøgskolen i Oslo, la vekt på selve
synsopplevelsen avhengighet av tid. Han la vekt på at opplevelsen av belysning
kan beskrives ut i fra følelseslivet og evne til "å se det en ser".
Konferansen presenterte forskjellig tilnærming
Du blir kanskje forvirret av slike bruddstykker - dersom du var ikke på
konferansen. Men for en som var der virket det riktig å bli presentert en
sammenheng der lys- og lysopplevelse beskrives ut i fra forskjellige dimensjoner
eller virkelighetsvinkler. Det gir et videre perspektiv på eget arbeid.
Et felles begrepsapparat
Leder i Norsk ergonomiforening - Arild Vaagland - ønsket seg et felles
begrepsapprat for ergonomi som gikk på tvers av fagmiljøer i sin innledning ved
begynnelsen av konferansen. Dette er jo et tema som har vært på dagsorden i
mange år. På mange måter viste spennet i konferansen at det hadde vært nyttig
for å forstå hverandres betraktningsmåter - enten den er rent
teknisk/fysiologisk - eller pykisk, sosialt eller organisatorisk. Den som gikk
til konferansen med åpent syn uten å være læst i sin egen betraktningsmåte -
fikk antakelig mest utbytte av dagen. Dette var ikke dagen for å kjøre ensidig
egne kjepphester ift lysergonomi.
